Jeg vil så gjerne få ned noen tanker, det er så mange av dem, de suger alt ut av meg…. Jeg kjemper så inderlig hardt for å få det til, motgangen kommer hver gang jeg nærmer meg toppen av bakken. Andres bitterhet vil ødelegge meg, den gnager seg inn i meg og sier du duger ikke. Jeg reiser meg og klatrer videre, orker ikke denne negative bitterheten. Det nærmer seg toppen av bakken, den andres bitterhet kommer farende over meg igjen, Nei jeg orker ikke mer, det finnes en grense for hva jeg kan klare. Jeg er så trøtt, det eneste jeg tenker på er å sove, kjemper meg gjennom dagen, kroppen føles som bly.
Livet er av og til en kamp for å overleve, den føles ekstra tung ut når jeg ikke blir trodd, min kamp blir ikke sett, den eksistere ikke i andres øyne. Men jeg vet, jeg føler det, kampen setter seg som bly i kroppen min. Jeg vil så gjerne bli forstått, jeg vet jeg gjør mitt beste, jeg vet jeg gjør en god jobb, men blir dradd ned av andres bitterhet gang på gang. Jeg tenker ofte hvorfor vil du ødelegge meg, hvorfor ikke gjøre det beste ut av det og samarbeide. Hvorfor være bitter, der er da ingen løsning, eller kanskje bitterheten er et utslag av dårlig samvittighet? Dårlig samvittighet for noe som egentlig skulle blitt fulgt opp, noe som du skulle vært en del av fordi det angår deg også,- Men du klarer det ikke, legger det over i andres hender, det er jo mye lettere enn å gjøre noe med det selv. Det er så mye lettere å si at andre ikke får det til enn å innrømme det selv. Det er så mye lettere dra andre ned gjørma og selv sitte på toppen og se om det finnes noe mer du kan rakke ned på…
Jeg er så sliten, jeg vil ikke kjempe opp mot bakketoppen gang på gang, jeg vil være på toppen, i hvert fall titt lengre…..
Når jeg skal velge noe som er grønt fra min hage er det første som slår meg at det må være våren, da alt våkner til live igjen etter en lang vinter. Hva er vel vakrere enn bjørka i sin grønne prakt, (selv om jeg holder på å bli sprø av alt «bjørkesubbet » som ligger i alle kroker inne i huset.).
Dette er mitt bidrag til X-faktor konkurransen hos Moseplassen.
Sommerferien ble til høstferie og litt til før jeg kom på plass igjen. Det er en hektisk tid med både studier, praksis og ekstravakter, døgnet har ikke nok timer og helgen skulle gjerne hatt en ekstra dag. Jeg ser virkelig frem til en lang juleferie, der batteriene kan lades opp igjen. Innimellom alle gjøremål denne høsten har vi hatt besøk av lokal avisen, reportasjen om vårt hjem var i høstens bolig utgave. Det er utrolig gøy at andre også har interesse for det som interesserer meg.
Janicke fra Grimstad Adressetidene var på besøk hos oss i september.
Vi opplever alle perioder som er mer krevende enn de vi til daglig møter. I slike perioder forsvinner ofte energien, vi vet så godt at vi ikke kommer videre med våre mål om vi ikke gjør noe med dem. Tanker som, «jeg orker ikke ta tak i det akkurat nå», «jeg er så sliten og jeg må bare sove litt», dukker da ofte opp hos meg.. Når vi opplever det slik er det viktig å ta vare på seg selv, ikke ta tak i målene dine akkurat nå, ta deg tid til å hvile og samle krefter. Det er slik at kroppen vår gir oss tegn på at vi må bremse ned litt innimellom og bearbeide det som er vanskelig. Jeg får som oftest slike perioder da det stilles større krav til meg, slik som i eksamensperioder der det kommer ekstra utfordringer, konsentrasjonen dreier seg om noe helt annet enn å ta imot læring og jeg blir stresset fordi jeg ikke klarer å lese. Så kommer den energiløse perioden….. Jeg tenker at det er viktig at vi kan ta oss tid til å ta det litt med ro når kroppen sier i fra at nå må du bremse ned litt, men det er ikke lett når du vet at du må prestere, du har egentlig ikke tid til å ta det med ro, og så presser vi oss litt til, og vi må bruke lengre tid på å samle krefter til å fortsette.
Jeg tenker at selv om jeg har mye arbeid som må gjøres disse påskedagene så må det settes av tid til å slappe av og gjøre litt andre ting, som å nyte en vakker vårdag med strålende sol. Ønsker dere alle en god påske, nyt den :-)
Jeg har alltid vært veldig glad i roser, men synes det kan være vanskelig å få dem fine, Spesielt bladverket blir det ofte sykdom på enten krøller bladene seg eller så får de flekker og faller av. I år har jeg fulgt rådene jeg fikk på hagesenteret i fjor for å få friske og fine roser. De er blitt gjødslet med hønegjødsel, det skulle hjelpe å gjødsle tidlig for å ikke få sykdom på rosene, så nå er jeg spent på hvordan de blir i sommer. Planen er å gi de gjødsel to ganger til denne sesongen i mai og juni. Om det er noen av dere som har flere gode råd så tar jeg gjerne imot :-)
Vi går inn i en tid der det dekkes bord til både bryllup og konfirmasjon. Jeanne d`Arc Living har her laget et nydelig fest bord, så delikat og fint med å bruke hvite nyanser sammen med blomstenes grønne blader.
Foto Green Gate
Jeg er veldig glad i GreenGate sine produkter, så og si alt er fint. Det gjør at det blir vanskelig å velge for jeg har jo lyst på nesten alt. Hva gjør jeg da, jo jeg kjøper en latte kopp for det er jo en liten start, helt til jeg oppdager en ny serie, og da må jeg ha en ny kopp, og slik fortsetter det. Det beste er jo at disse koppene blir flittig brukt, men å velge en serie er vanskelig. Den siste serien jeg falt for er denne blå og hvite, helt nydelig. Kan nok hende at det blir en ny latte kopp i nærmeste fremtid :-)
For hver gang jeg har lekt meg litt med malekosten blir det mindre «dill» som kommer frem igjen. Stilen min er nok i ferd med å bli litt enklere, det blir en ro i rommet som jeg liker. Det føles godt å komme hjem etter en hektisk dag å hvile øyene på noe rolig og behagelig.
Jeg bruker hvit som basis farge, gjerne i forskjellige nyanser og med detaljer av pasteller. Disse fargene synes jeg harmonerer godt og det føles godt å se på, og det virker ikke rotete med de små detaljene som henger på knaggen.
Det er en fin tid vi har foran oss, alt spirer og gror. Vi våkner til liv igjen etter en lang mørke tid. Endelig begynner vi å få lengre kvelder igjen, alle rundt meg er så glade, herlig…. Våren gjør noe med oss, elsker denne tiden..
